Jeg har en god venn som heter Peter. Han er veldig høy. En gang for ett år siden cirka. Jeg er ganske sikker på at det var rundt ett år siden. Uansett, for cirka ett år siden var vi på Finnskogen sammen, og lå i samme hytte. Når han la seg ned i senga, så jeg det. Peter er en lang mann.
Flinke er de, og høyt henger de –
Farget av ønsker, rosa og knæsj.
Langt fra refrenget, midt i midten av første vers.
En leaset bil i et bortleid land, parkert på tom tank –
Soltørket lakk og soltørket smil, og ånden i flasken en stank.
Formet av kjegler og svinger og valg, –
merket av arr; utklemt talg.
Et ønske om ego et ønske om to, et ønske om trio et ønske – the Clash.
Bæsj.
Vissheten om at ting stopper opp er der hele tiden. Han lever i en boble. Noen ganger er det som om han ikke har luft til å puste, mens andre ganger, når solen skinner, kan han se refleksjonen av regnbuens farger trenge gjennom skallet. En rød slange ligger med de andre, og fanger oppmerksomheten hans. Er det henne? Er det stopp nå igjen? Skulle ikke dette være et fristed? Hele livet med deg, tenker han, og vil så gjerne videre. Hun er en revesaks, mens den andre er en landevei. Hvorfor ønsker vi å sykle i årevis uten luft i dekkene. Det skulle være en rett å få lov til å fylle dekkene sine når enn vi vil. Sprenge seg vei, og gi faen om man ligger først i køen. Han har tid til hva han vil, og han har tid til dem begge.
Hjerte.
Hvem er du til å bestemme hvilke ord som skal få rom inni meg og mitt. Hjerte? Hvem er du?
Du er en stråle med piss, farget av blodet som knuser sin vei gjennom det pestbefengte underlivet ditt. Jeg er ingen Don Qijote, jeg Er. Se om igjen du liksom, og du trenger aldri å se igjen. Vi er ikke den samme, men vi deler masse. Hjerte lunge sykdomsavdelingens avbrutte legeskap står i enden av gangen, med en liten guttunge som smiler med hele kroppen. Derfor tør jeg å skrive det jeg skriver, fordi jeg vet at et hjerte er sterkere enn en hjerne. Og selv med og uten naturlige rusmidler ler jeg. Tiden er over oss, men årene pumper. Ro ro rolig, helt til Fiskeskjær.
Kan ikke bare alle ta å proppe igjen. Trekke kølapp og håpe på at noen vil høre hva de har å si? Fylle ut et skjema. Spørre pent. Ikke le for mye av seg selv, men akkurat nok til at de andre skjønner at du virkelig mener det du mener. For det er nemlig utrolig viktig for at menneskene rundt deg skal ha tiltro til det du gjør og mener. De må forstå at du også synes at det som virkelig er morsomt er nettopp det. Morsomt. Arti. Du rykker stadig bakover i køen hvis du ikke tør å ha øynene åpne. Se rett frem for faen, ikke faen. Jeg skal se hvor jeg vil, men ikke bare for å være annerledes. Fordi jeg ønsker flere farger i flagget mitt. Jeg skal seile de syv årstider hvis det må til. Og dessuten har jeg lugarplass til mange flere enn både du og jeg tror. Skip o´ hoi da, kjære venn. Seilasen er i gang.
Skal de virkelig få tak på de to storfiskene, må de bruke Støre Gahrn…
Jeg er faenimeg en blogger. Bloggin´ tha story of my life. Based on a false story.
Tar det med.no 